1I det attende regjeringsåret til kong Jeroboam ble Abia konge over Juda.
2Han var konge i tre år i Jerusalem. Hans mors navn var Ma’aka, datter av Uriel fra Gibea. Det var krig mellom Abia og Jeroboam.
3Abia stilte opp til strid med en hær av mektige krigere, 400 000 utvalgte menn. Men Jeroboam dro også opp og stilte opp til strid mot ham med 800 000 utvalgte, mektige krigere.
4Så sto Abia på Semarajimfjellet i Efraims fjelland og sa: «Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!
5Bør dere ikke kjenne til at Herren, Israels Gud, ga David herredømmet over Israel til evig tid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
6Men Jeroboam, Nebats sønn, en tjener for Salomo, Davids sønn, sto likevel fram og gjorde opprør mot sin herre.
7Så samlet noen dårlige og onde menn seg rundt ham, og de var for sterke for Rehabeam, Salomos sønn, for Rehabeam var ung og uerfaren, og han klarte ikke å stå imot dem.
8Nå sier dere at dere skal stå imot Herrens kongedømme, det som er i Davids sønners hånd, fordi dere er en stor skare, og sammen med dere har dere de gullkalvene som Jeroboam lagde til å være guder for dere.
9Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene? Har dere ikke selv innsatt deres prester på samme måte som folkene i andre land? Er det ikke slik at hver den som kommer med en ung okse og sju værer for å bli innviet, han blir prest for alt dette som ikke er guder?
10Men for oss er Herren vår Gud, og vi har ikke forlatt Ham. De prestene som gjør tjeneste for Herren, er Arons sønner, og levittene ivaretar sin plikt:
11Hver morgen og hver kveld brenner de brennoffer og velduftende røkelse for Herren. De legger også skuebrødet fram på bordet av rent gull, og lysestaken av gull med de lampene som hører til, får de til å brenne hver kveld. For vi holder alt det Herren vår Gud har befalt, men dere har forlatt Ham.
12Se nå, Gud selv er med oss, vårt Overhode, og Hans prester med gjallende trompeter for å blåse til strid mot dere. Å, Israels barn, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere skal slett ikke lykkes!»
13Men Jeroboam fikk et bakhold til å gå rundt dem. Selv var de rett foran Juda, mens bakholdet var i ryggen på dem.
14Da Juda så seg rundt, ble de overrasket over at de hadde strid på to kanter, både forfra og bakfra. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
15Da satte mennene fra Juda i et rop. Idet Judas menn ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel rett foran Abia og Juda.
16Israels barn flyktet fra Juda, og Gud overga dem i deres hånd.
17Da slo Abia og hans folk dem ned i et stort slag, så 500 000 utvalgte menn av Israel falt og ble liggende døde.
18Slik ble Israels barn overvunnet på den tiden. Judas barn fikk styrke, fordi de stolte på Herren, sine fedres Gud.
19Abia forfulgte Jeroboam og tok byene fra ham: Betel med de landsbyene som hørte til, Jesjana med de landsbyene som hørte til, og Efron med de landsbyene som hørte til.
20Dermed var Jeroboam ikke i stand til å vinne tilbake sin styrke i Abias dager. Herren slo ham så han døde.
21Men Abia vokste seg mektig, giftet seg med 14 koner og fikk 22 sønner og 16 døtre.
22De andre Abias gjerninger, både hans veier og hans ord, er skrevet ned i historieverket til profeten Iddo.