2 Samuel 24
1 Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og Han fikk David til å gå imot dem ved å si: «Gå og tell Israel og Juda!»
2 Så sa kongen til Joab, øverstkommanderende for hæren, som var hos ham: «Gå nå omkring i alle Israels stammer, fra Dan til Be’er-Sjeba, og tell folket, så jeg kan få vite antallet.»
3 Joab sa til kongen: «Må Herren din Gud gjøre folket større, så det blir 100 ganger flere enn det er, og må min herre kongen få se det med sine øyne! Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?»
4 Likevel sto kongen fast på sitt ord overfor Joab og overfor førerne for hæren. Derfor dro Joab og førerne for hæren bort fra kongen for å mønstre folket i Israel.
5 De dro over Jordan og slo leir i Aroer, sør for byen som ligger midt i Gadkløften, og videre mot Jaser.
6 Så kom de til Gilead og til landet Tatim-Hodsji. De kom til Dan-Ja’an og rundt til Sidon.
7 Og de kom til festningen i Tyros og til alle hevittenes og kanaaneernes byer. Så dro de ut til Sør-Juda, helt til Be’er-Sjeba.
8 Da de hadde dratt omkring i hele landet, kom de tilbake til Jerusalem etter ni måneder og 20 dager.
9 Så oppga Joab det samlede tallet på folket for kongen. I Israel var det 800 000 sterke menn som kunne trekke sverdet, og i Juda var det 500 000 menn.
10 David fikk et stikk i hjertet etter at han hadde mønstret folket. Derfor sa David til Herren: «Jeg har syndet grovt med det jeg har gjort. Men nå ber jeg Deg, Herre, ta bort din tjeners misgjerning, for jeg har handlet som en dåre.»
11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens Ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød slik:
12 «Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg legger tre ting framfor deg. Velg en av dem, så skal Jeg gjøre med deg etter det.»
13 Så kom Gad til David og talte og sa til ham: «Skal det komme sju år med hungersnød over deg i ditt land? Eller skal du være på flukt for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det bli pest i landet i tre dager? Tenk nå etter og finn ut hvilket svar jeg skal ta med tilbake til Ham som sendte meg.»
14 David sa til Gad: «Jeg er i stor trengsel. La oss falle i Herrens hånd, for Hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i et menneskes hånd.»
15 Så sendte Herren en pest over Israel fra den morgenen og til den fastsatte tiden. Fra Dan til Be’er-Sjeba døde 70 000 menn av folket.
16 Da engelen rakte hånden sin ut over Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren det onde, og han sa til engelen som spredte ødeleggelse blant folket: «Det er nok. Ta hånden din tilbake!» Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Aravna.
17 Da David så engelen som slo folket i hjel, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort det som er ondt. Men disse som tilhører flokken, hva har de gjort? Jeg ber Deg, la Din hånd komme over meg og min fars hus!»
18 Den samme dagen kom Gad til David og sa til ham: «Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Aravna!»
19 Etter Gads ord gikk David opp, slik Herren hadde befalt.
20 Aravna så opp, og han fikk se kongen og tjenerne hans komme mot seg. Da gikk Aravna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet til jorden.
21 Så sa Aravna: «Hvorfor har min herre kongen kommet til sin tjener?» David svarte: «For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, så pesten kan bli tatt bort fra folket.»
22 Da sa Aravna til David: «La min herre kongen ta og ofre det han synes godt om. Se, her er okser til brennofferet, og treskesledene og åket til oksene skal være til ved.
23 Alt dette, konge, har Aravna gitt til kongen.» Aravna sa til ham: «Må Herren din Gud ta imot deg med velbehag!»
24 Da sa kongen til Aravna: «Nei, jeg vil sannelig kjøpe den fra deg for gjeldende pris. Jeg vil heller ikke ofre brennoffer til Herren min Gud av noe som ikke har kostet meg noe.» Så kjøpte David treskeplassen og oksene for 50 sjekel sølv.
25 Der bygde David et alter for Herren, og han ofret brennoffer og fredsoffer. Da hørte Herren på bønnen for landet, og pesten ble trukket tilbake fra Israel.