1Det skjedde i de dager at filisterne samlet hærstyrkene sine for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: «Du vet med sikkerhet at du må dra ut sammen med hærstyrken min, både du og dine menn.»
2Da sa David til Akisj: «Du skal få merke hva din tjener kan gjøre.» Akisj sa til David: «Da setter jeg deg til min livvakt for alltid.»
3Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. De som mante fram døde, og de som drev med spiritisme, hadde Saul drevet bort fra landet.
4Så samlet filisterne seg og kom og slo leir ved Sjunem. Derfor samlet Saul hele Israel, og de slo leir ved Gilboa.
5Da Saul så filisternes hærstyrke, ble han redd, og hans hjerte skalv kraftig.
6Da Saul spurte Herren om råd, svarte ikke Herren ham, verken i drømmer eller ved urim eller ved profetene.
7Da sa Saul til tjenerne sine: «Finn meg en kvinne som kan mane fram døde, så vil jeg gå og spørre henne.» Tjenerne hans sa til ham: «Det er en kvinne i En-Dor. Hun kan mane fram døde.»
8Så gjorde Saul seg ukjennelig og tok på seg andre klær. Han dro av sted, og to menn var med ham. Om natten kom de fram til kvinnen, og han sa: «Jeg ber deg, spå for meg ved å mane fram den jeg nevner for deg.»
9Da sa kvinnen til ham: «Hør, du vet selv hva Saul har gjort, og hvordan han har drevet bort fra landet alle som maner fram døde, og dem som driver med spiritisme. Hvorfor legger du da en snare for mitt liv, så jeg må dø?»
10Men Saul sverget for henne ved Herren og sa: «Så sant Herren lever, skal det ikke komme noen skyld over deg på grunn av dette.»
11Da sa kvinnen: «Hvem skal jeg mane fram for deg?» Og han sa: «Du skal mane fram Samuel for meg.»
12Men da kvinnen fikk se Samuel, skrek hun høyt. Kvinnen talte til Saul og sa: «Hvorfor har du sveket meg? For du er Saul!»
13Kongen sa til henne: «Frykt ikke! Hva så du?» Kvinnen sa til Saul: «Jeg så en lik en gud stige opp fra jorden.»
14Da sa han til henne: «Hva slags skikkelse har han?» Hun sa: «En gammel mann stiger opp, og han er dekket med en kappe.» Da skjønte Saul at det var Samuel, og han falt på kne med ansiktet mot jorden.
15Samuel sa til Saul: «Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?» Saul svarte: «Jeg er i stor trengsel. For filisterne går til strid mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg bør gjøre.»
16Da sa Samuel: «Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
17Herren har for sin egen skyld gjort det Han talte ved meg. For Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
18Fordi du ikke lød Herrens røst, og heller ikke fullførte Hans brennende vrede over Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg på denne dag.
19Dessuten skal Herren også overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og dine sønner være hos meg. Herren skal også overgi Israels hærstyrke i filisternes hånd.»
20Straks kastet Saul seg til jorden i hele sin lengde, og han ble svært redd på grunn av Samuels ord. Han hadde ingen styrke i seg, for han hadde ikke smakt mat hele dagen og hele natten.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var dypt forskrekket, og hun sa til ham: «Se, din tjenerinne har lydt din røst, og med fare for mitt eget liv har jeg hørt på de ordene du talte til meg.
22Derfor skal du nå også høre på din tjenerinnes røst, og la meg sette fram et stykke brød for deg! Spis, så du kan ha styrke når du drar videre på veien.»
23Men han avslo og sa: «Jeg vil ikke spise.» Da oppfordret tjenerne ham sammen med kvinnen, og da hørte han på det de sa. Så reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
24Kvinnen hadde en gjøkalv i huset, og hun skyndte seg og slaktet den. Hun tok også mel og knadde det, og så bakte hun usyrede kaker av det.
25Så satte hun det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Deretter sto de opp og dro bort den samme natten.