1Deretter dro David opp derfra og bodde i festningene ved En-Gedi.
2Da Saul hadde vendt tilbake etter å ha fulgt etter filisterne, skjedde det at det ble fortalt ham og sagt: «Vær på vakt! David er i ødemarken ved En-Gedi.»
3Da tok Saul 3000 utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og hans menn øst for Steinbukkfjellene.
4Så kom han til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn i den i sitt eget ærend. Men David og hans menn oppholdt seg i en annen gang i den samme hulen.
5Da sa Davids menn til ham: «Det er om denne dagen Herren har sagt til deg: ‘Se, Jeg vil overgi din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham det som er godt i dine øyne.’» David sto opp og skar en flik av kappen til Saul uten at han visste det.
6Men etterpå skjedde det at David fikk et stikk i hjertet fordi han hadde skåret i Sauls kappe.
7Han sa til sine menn: «Må Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, og legge hånd på ham. Han er jo Herrens salvede.»
8Slik holdt David tjenerne sine tilbake med disse ordene, og han lot dem ikke overfalle Saul. Og Saul kom ut av hulen og dro sin vei.
9Deretter brøt David også opp, gikk ut av hulen og ropte til Saul og sa: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet til jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menn som sier: ‘Sannelig, David er ute etter å skade deg?’
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren overga deg i min hånd i hulen, og noen sa at jeg burde drepe deg. Men jeg hadde medlidenhet med deg og sa: ‘Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.’
12Men se, min far, se! Her har jeg fliken av kappen din i hånden! For da jeg skar fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Av dette må du forstå og innse at det verken finnes noe ondt eller noen misgjerning hos meg, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jager du meg for å ta mitt liv.
13Må Herren dømme mellom meg og deg, og må Herren gi meg hevn over deg. Men min hånd skal ikke være løftet mot deg.
14Det er som de gamles ordspråk sier: Ugudelighet kommer fra den ugudelige. Men min hånd skal ikke være løftet mot deg.
15Hvem er det Israels konge har dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund? En loppe?
16La derfor Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og Han skal se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.»
17Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, skjedde det at Saul sa: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul hevet røsten og gråt.
18Så sa han til David: «Du er mer rettferdig enn jeg er. For du har gjengjeldt meg med det gode, mens jeg har gjengjeldt deg med det onde.
19I dag har du gjort kjent at du har gjort godt mot meg. For da Herren overga meg i din hånd, drepte du meg ikke.
20For når en mann finner sin fiende, vil han da la ham komme seg unna med det gode? Må derfor Herren gjengjelde deg med det gode for det du har gjort mot meg i dag.
21Se nå, jeg erkjenner at du sannelig skal være konge, og at Israels kongedømme skal stadfestes i din hånd.
22Derfor skal du nå sverge til meg ved Herren at du ikke skal utrydde min slekt, og at du ikke skal utslette mitt navn fra min fars hus.»
23Så sverget David for Saul. Og Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til fjellborgen.