1Så talte Samuel til hele Israel: «Se, jeg hørte på deres røst i alt dere ba meg om, og jeg satte en konge over dere.
2Her er nå kongen som skal gå foran dere. Jeg er gammel og gråhåret, og se, mine sønner er hos dere. Jeg har gått foran dere fra min barndom og til denne dag.
3Her er jeg. Vitne nå mot meg for Herren og for Hans salvede: Hvem har jeg tatt oksen til, hvem har jeg tatt eselet til, eller hvem har jeg bedratt? Hvem har jeg undertrykt, eller hvem har jeg tatt imot bestikkelse fra, for at det skulle gjøre øynene mine blinde for noe? Da skal jeg betale det tilbake til dere.»
4De sa: «Du har ikke bedratt oss eller undertrykt oss. Du har heller ikke tatt noe fra noe menneskes hånd.»
5Da sa han til dem: «Herren er vitne mot dere, og Hans salvede er i dag vitne på at dere ikke har funnet noe i min hånd.» De svarte: «Han er vitne.»
6Da sa Samuel til folket: «Ja, det er Herren, Han som reiste opp Moses og Aron, og førte deres fedre opp fra landet Egypt.
7Derfor skal dere nå stå stille, så jeg kan få tale dere til rette for Herrens ansikt ved å fortelle om alle Herrens rettferdige gjerninger, som Han gjorde for dere og deres fedre.
8Da Jakob hadde reist til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron. De førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
9Da de glemte Herren sin Gud, overga Han dem i Siseras hånd, han som var hærfører for Hasors hær, og i filisternes hånd, og i kongen av Moabs hånd. Og alle disse stred mot dem.
10Så ropte de til Herren og sa: ‘Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket Ba’alene og Astartene. Men fri oss nå ut fra våre fienders hånd, så vil vi tjene Deg.’
11Og Herren sendte Jerubba’al, Bedan, Jefta og Samuel, og de fridde dere ut fra deres fienders hånd på alle kanter. Og dere fikk bo i trygghet.
12Da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom imot dere, sa dere til meg: ‘Nei, en konge skal herske over oss’, enda Herren deres Gud var deres konge.
13Se nå, her har dere den kongen dere har valgt, som dere ba om. Se, Herren har satt en konge over dere.
14Hvis dere frykter Herren, tjener Ham og lyder Hans røst, og ikke gjør opprør mot det som kommer fra Herrens munn, da skal både dere og kongen som hersker over dere, fortsette med å følge Herren deres Gud.
15Men hvis dere ikke lyder Herrens røst, men gjør opprør mot det som kommer fra Herrens munn, da skal Herrens hånd være mot dere, slik den var mot deres fedre.
16Stå nå bare og se det store under Herren vil gjøre for deres øyne.
17Er det ikke hvetehøst på denne dagen? Jeg skal rope til Herren, og Han skal sende torden og regn, så dere kan erkjenne og se at deres ondskap er stor, det dere har gjort for Herrens øyne da dere ba om en konge.»
18Så ropte Samuel til Herren, og Herren sendte torden og regn samme dag. Hele folket fryktet veldig for Herren og for Samuel.
19De sa til Samuel: «Be til Herren din Gud for oss, dine tjenere, så vi ikke må dø. For til alle våre synder har vi lagt denne ondskap at vi har bedt om en konge.»
20Da sa Samuel til folket: «Frykt ikke! Dere har gjort all denne ondskapen. Men vik ikke av fra å følge Herren, og tjen Herren av hele deres hjerte!
21Vik ikke av! For da kommer dere bare til å følge de tomme avgudene, som verken kan gi dere noe eller utfri dere, for de er ingenting.
22For sitt store navns skyld skal ikke Herren svikte sitt folk, for Herren har besluttet å gjøre dere til sitt folk.
23Og jeg, må det være langt fra meg å synde mot Herren ved å slutte å be for dere. Men jeg skal lære dere den gode og den rette vei.
24Frykt bare Herren og tjen Ham i sannhet av hele deres hjerte! For se det store underet Han har gjort for dere.
25Men hvis dere fremdeles følger det onde, skal dere bli drevet bort, både dere og kongen deres.»