1 Kings 18— BGO

¹Mange dager etter skjedde det at Herrens Ord kom til Elia. Det var i det tredje året, og Han sa: «Gå og still deg fram for Ahab, så skal Jeg sende regn på jorden.»

²Så gikk Elia av sted og stilte seg fram for Ahab. Det var en stor hungersnød i Samaria.

³Ahab tilkalte Obadja, han som sto over huset hans. Men Obadja fryktet Herren meget.

⁴For den gangen Jesabel utryddet Herrens profeter, skjedde det at Obadja hadde tatt 100 profeter og gjemt dem i to huler, 50 i hver, og han hadde sørget for dem med brød og vann.

⁵Da hadde Ahab sagt til Obadja: «Dra inn i landet til alle vannkildene og til alle bekkene! Kanskje vi kan finne nok gress til å holde hestene og muldyrene i live, så vi ikke blir nødt til å slakte noen av husdyrene.»

⁶Så delte de landet mellom seg, så de kunne dra gjennom det. Ahab gikk en vei, og Obadja gikk en annen vei.

⁷Da Obadja var på veien, se, der kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: «Er det du, min herre, Elia?»

⁸Han svarte ham: «Det er jeg. Gå og si til din herre: Elia er her!»

⁹Så sa han: «Hvilken synd har jeg gjort, siden du overgir din tjener i Ahabs hånd, så han skal drepe meg?

¹⁰Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke noe folkeslag eller noe rike hvor min herre ikke har sendt noen for å lete etter deg. Da de sa: ‘Han er ikke her’, krevde han en ed fra det riket eller det folkeslaget på at de ikke fant deg.

¹¹Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Elia er her!’

¹²Med det samme jeg har gått fra deg, vil Herrens Ånd ta deg bort til et sted jeg ikke kjenner til. Når jeg så går og sier fra om det til Ahab, og han ikke kan finne deg, kommer han til å drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.

¹³Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde den gangen Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg gjemte 100 menn av Herrens profeter i to huler, 50 i hver, og sørget for dem med brød og vann?

¹⁴Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Elia er her.’ Han kommer til å drepe meg!»

¹⁵Da sa Elia: «Så sant Hærskarenes Herre lever, for Hans ansikt er det jeg står: I dag skal jeg sannelig stille meg fram for ham.»

¹⁶Så gikk Obadja for å møte Ahab, og han fortalte ham det. Og Ahab gikk for å møte Elia.

¹⁷Da Ahab så Elia, sa Ahab til ham: «Er det du, du som fører skade over Israel?»

¹⁸Han svarte: «Jeg har ikke ført skade over Israel, men det har du og din fars hus gjort ved at dere har sviktet Herrens bud og fulgt Ba’alene.

¹⁹Send derfor bud og samle sammen hele Israel hos meg på Karmelfjellet, sammen med de 450 Ba’al-profetene og de 400 Asjera profetene, de som spiser ved Jesabels bord.»

²⁰Så sendte Ahab bud blant alle Israels barn, og han samlet sammen profetene på Karmelfjellet.

²¹Elia kom fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg Ham, men hvis det er Ba’al, så følg ham.» Men folket svarte ham ikke et ord.

²²Da sa Elia til folket: «Jeg, jeg er alene igjen som Herrens profet, men Ba’als profeter er 450 menn.

²³La dem derfor gi oss to okser! La dem velge seg ut en okse, dele den opp i stykker og legge den på veden, uten å sette ild på den. Og jeg skal gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden, uten å sette ild på den.

²⁴Så skal dere påkalle navnet til deres gud, og jeg vil kalle på Herrens navn. Da skal det være slik at den Gud som svarer med ild, Han er Gud.» Så svarte alt folket og sa: «Det ordet er rett.»

²⁵Elia sa til Ba’als profeter: «Velg dere ut den ene oksen og gjør den i stand først, for dere er mange. Påkall navnet til guden deres, men sett ikke ild på den.»

²⁶Så tok de den oksen som var gitt dem, gjorde den i stand og kalte på Ba’als navn fra morgen til middag. De ropte: «Ba’al, hør oss!» Men det kom ingen røst. Ingen svarte. Så haltet de rundt alteret som de hadde laget.

²⁷Da det var blitt midt på dagen, hånte Elia dem og sa: «Dere må rope høyere! Han er jo en gud. Enten tenker han på noe, eller så har han gått avsides, eller så er han ute på reise. Eller kanskje han sover og må vekkes.»

²⁸Så ropte de høyt og skar seg med sverd og spyd, slik de hadde for vane, helt til blodet rant av dem.

²⁹Da middagstiden var over, kom de i profetisk henrykkelse helt til tiden da grødeofferet skulle ofres. Men det kom ingen røst. Ingen svarte, og ingen hørte på dem.

³⁰Da sa Elia til hele folket: «Kom hit til meg!» Så kom hele folket fram til ham. Han satte Herrens alter i stand, det som var blitt ødelagt.

³¹Elia tok tolv steiner, etter tallet på stammene til Jakobs sønner. Det var til ham Herrens Ord var kommet, og Han hadde sagt: «Israel skal være ditt navn.»

³²Med steinene bygde Elia så et alter i Herrens navn. Han laget en grøft rundt alteret, stor nok til å romme to mål såkorn.

³³Han la veden til rette, delte oksen opp i stykker, la den på veden og sa:

³⁴«Fyll fire vannkrukker med vann og hell det ut over brennofferet og på veden!» Så sa han: «Gjør det en gang til!» Og de gjorde det enda en gang. Så sa han: «Gjør det for tredje gang!» Og de gjorde det for tredje gang.

³⁵Så rant vannet helt rundt alteret. Han fylte også grøften med vann.

³⁶På den tiden da grødeofferet blir ofret, skjedde det: Profeten Elia kom fram og sa: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, må det på denne dagen bli kjent at Du er Gud i Israel, og at jeg er Din tjener, og at jeg har gjort alt dette på Ditt Ord.

³⁷Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan erkjenne at Du er Herren Gud, og at Du vender deres hjerte tilbake til Deg igjen.»

³⁸Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden, steinene og jorden. Den slikket opp vannet i grøften.

³⁹Da alt folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: «Herren, Han er Gud! Herren, Han er Gud!»

⁴⁰Elia sa til dem: «Grip Ba’al-profetene! La ikke en eneste en av dem slippe unna!» Så grep de dem, og Elia førte dem ned til Kisjonbekken, og der lot han dem drepe.

⁴¹Deretter sa Elia til Ahab: «Dra opp og spis og drikk, for det lyder sus av et kraftig regn.»

⁴²Så dro Ahab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel. Så bøyde han seg til jorden med ansiktet mellom knærne.

⁴³Han sa til tjeneren sin: «Gå nå opp og se ut mot havet!» Så gikk han opp og så, og han sa: «Det er ingenting der.» Sju ganger sa han: «Gå tilbake igjen!»

⁴⁴Men den sjuende gangen sa han: «Se, det er en sky der, så liten som hånden til en mann. Den stiger opp fra havet.» Så sa han: «Gå opp og si til Ahab: Gjør vognen din klar og dra ned, så ikke regnet skal stanse deg.»

⁴⁵På en liten stund skjedde det at himmelen ble svart av skyer og storm, og det ble et kraftig regnvær. Så kjørte Ahab av sted og dro til Jisre’el.

⁴⁶Da kom Herrens hånd over Elia, og han festet kappen om livet og sprang i forveien for Ahab helt til inngangen til Jisre’el.