1Men foruten Faraos datter elsket kong Salomo mange fremmede kvinner: kvinner fra moabittene, ammonittene, edomittene, sidonierne og hetittene.
2Det var kvinner fra de hedningfolkene som Herren hadde talt om på denne måten for Israels barn: «Dere skal ikke inngå ekteskap med dem, og heller ikke de med dere. Sannelig, de vil bare vende deres hjerte til sine avguder.» Salomo holdt seg til dem i kjærlighet.
3Han hadde 700 koner som var fyrstinner, og 300 medhustruer. Hans koner forvendte hans hjerte.
4For da Salomo ble gammel, skjedde det at hans koner vendte hans hjerte bort til å følge andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med Herren hans Gud, slik hans far Davids hjerte hadde vært.
5For Salomo fulgte Astarte, sidoniernes gudinne, og Milkom, ammonittenes avskyelige avgud.
6Salomo gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og han fulgte ikke Herren helt og fullt, slik hans far David hadde gjort.
7Så bygde Salomo en offerhaug for Kamosj, Moabs avskyelige avgud, på berget øst for Jerusalem, og for Molok, Ammonfolkets avskyelige avgud.
8Han gjorde det samme for alle de fremmede konene sine, som brente røkelse og ofret til sine guder.
9Da ble Herren vred på Salomo, fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, Han som hadde vist seg for ham to ganger.
10Han hadde gitt ham et bud om dette, og sagt at han ikke skulle følge andre guder. Men han holdt seg ikke etter Herrens bud.
11Derfor sa Herren til Salomo: «Fordi du har gjort dette, og du ikke har holdt Min pakt og Mine lover som Jeg bød deg, skal Jeg sannelig rive kongedømmet fra deg og gi det til din tjener.
12Men for din far Davids skyld skal Jeg ikke gjøre det i din levetid. Jeg river det ut av din sønns hånd.
13Men Jeg skal ikke rive hele kongedømmet bort. Jeg skal gi din sønn én stamme, for Min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen Jeg har utvalgt.»
14Herren reiste opp en motstander mot Salomo, edomitten Hadad. Han var av Edom-kongens slekt.
15For da David var i Edom, skjedde det: Joab, øverstkommanderende for hæren, hadde dratt opp for å begrave de drepte etter at han hadde drept alt av hankjønn i Edom.
16For Joab ble der i seks måneder sammen med hele Israel, helt til han hadde utryddet alt av hankjønn i Edom.
17Da flyktet Hadad for å dra til Egypt, han og noen edomitter fra hans fars tjenere, som var sammen med ham. Hadad var ennå en liten gutt.
18Så brøt de opp fra Midjan og kom til Paran. De tok med seg noen menn fra Paran og kom til Egypt, til Farao, Egypts konge. Han ga ham et hus, sørget for livsopphold for ham og ga ham jord.
19Hadad fant stor velvilje for Faraos øyne, så han ga ham sin egen kones søster til kone, det vil si søsteren til dronning Takpenes.
20Så fødte søsteren til Takpenes ham hans sønn Genubat, som Takpenes avvente i Faraos hus. Genubat ble i Faraos hus blant sønnene til Farao.
21Da Hadad i Egypt fikk høre at David hvilte hos sine fedre, og at Joab, øverstkommanderende for hæren, var død, sa Hadad til Farao: «La meg fare, så jeg kan dra til mitt eget land.»
22Da sa Farao til ham: «Men hva er det du har manglet her hos meg, siden du så snart ønsker å dra til ditt eget land?» Han svarte: «Ingenting, men la meg få reise likevel!»
23Og Gud reiste opp en annen motstander mot Salomo, Reson, Eljadas sønn, som hadde flyktet fra sin herre, kong Hadadeser av Soba.
24Han samlet noen menn rundt seg og ble fører for en røverflokk da David drepte dem. De dro til Damaskus og ble boende der, og de hersket i Damaskus.
25Han var en motstander av Israel alle Salomos dager, slik også Hadad gjorde ondt mot Israel. Han avskydde Israel og hersket over Aram.
26Salomos tjener, Jeroboam, Nebats sønn, en efraimitt fra Sereda, gjorde også opprør mot kongen. Hans mor het Serua og var enke.
27Dette var det som fikk ham til å gjøre opprør mot kongen: Salomo hadde bygd Millo, han ville tette igjen revnen i muren rundt Davids, sin fars by.
28Mannen Jeroboam var en mektig kriger. Da Salomo så at den unge mannen var dyktig, gjorde han ham til oppsynsmann over hele arbeidsstyrken fra Josefs hus.
29På den tiden da Jeroboam dro ut av Jerusalem, skjedde det at profeten Ahia fra Sjilo møtte ham på veien. Han hadde kledd seg i en ny kappe, og de to var alene på marken.
30Da tok Ahia den nye kappen han hadde på seg, og rev den i tolv stykker.
31Han sa til Jeroboam: «Ta ti stykker til deg selv, for så sier Herren, Israels Gud: ‘Se, Jeg river kongedømmet ut av Salomos hånd og gir ti stammer til deg.
32Men han skal få ha én stamme for Min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen Jeg har utvalgt blant alle stammene i Israel.
33Det er fordi de har sviktet Meg og tilbedt Astarte, sidoniernes gudinne, Kamosj, moabittenes gud, og Milkom, Ammonfolkets gud, og de ikke har vandret på Mine veier, så de gjorde det som er rett i Mine øyne, og holdt Mine lover og Mine dommer, slik hans far David gjorde.
34Men Jeg skal ikke ta hele riket ut av hans hånd, fordi Jeg gjorde ham til fyrste alle hans levedager for Min tjener Davids skyld, ham Jeg utvalgte fordi han holdt Mine bud og Mine lover.
35Men Jeg skal ta riket ut av hånden på hans sønn og gi det til deg, ti stammer.
36Hans sønn gir Jeg den ene stammen, for at det alltid skal brenne en lampe for Min tjener David for Mitt ansikt i Jerusalem, byen Jeg har utvalgt til Meg selv, så Jeg kan la Mitt navn bo der.
37Så vil Jeg ta deg, og du skal være konge over alt din sjel ønsker, og bli konge over Israel.
38Om du hører på alt det Jeg befaler deg, vandrer på Mine veier og gjør det som er rett i Mine øyne, holder Mine lover og Mine bud, slik Min tjener David gjorde, da skal det skje: Jeg skal være med deg og bygge et grunnfestet hus for deg, slik Jeg bygde for David, og Jeg skal gi Israel til deg.
39Jeg skal ydmyke Davids slekt på grunn av dette, men ikke for alle dager.’»
40Derfor prøvde Salomo å drepe Jeroboam. Men Jeroboam brøt opp og flyktet til Egypt, til Sisak, Egypts konge, og han ble i Egypt til Salomo døde.
41De andre gjerningene til Salomo, alt det han gjorde, og hans visdom, er ikke det skrevet ned i boken om Salomos gjerninger?
42Den tiden Salomo var konge over hele Israel i Jerusalem, var 40 år.
43Så la Salomo seg til hvile hos sine fedre, og han ble begravd i sin far Davids by. Hans sønn Rehabeam ble konge i hans sted.