1Kong David var gammel og hadde fått mange levedager. De la tepper rundt ham, men han ble ikke varm.
2Derfor sa tjenerne hans til ham: «Let etter en ung kvinne, en jomfru, for vår herre kongen! La henne være hos kongen, og la henne stelle for ham! La henne ligge i din favn, så min herre kongen kan holde seg varm.»
3Så lette de etter en vakker, ung kvinne rundt i hele Israels land, og de fant sjunemitten Abisjag og førte henne til kongen.
4Den unge kvinnen var meget vakker. Hun stelte for kongen og tjente ham. Men kongen hadde ikke samliv med henne.
5Men Adonja, Haggits sønn, opphøyde seg selv og sa: «Jeg vil være konge.» Han laget seg vogner og fikk seg hestfolk og 50 menn til å springe foran seg.
6Men hans far hadde aldri irettesatt ham og sagt: «Hvorfor har du gjort dette?» Han var også meget pen å se på. Han ble født rett etter Absalom.
7Så rådførte han seg med Joab, Serujas sønn, og med presten Abjatar, og de fulgte Adonja og hjalp ham.
8Men presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, profeten Natan, Sjimi, Re’i og krigerne til David gikk ikke sammen med Adonja.
9Adonja ofret sauer og okser og gjøfe ved steinen i Sohelet, ved Rogel kilden. Han innbød også alle sine brødre, kongens sønner, og alle mennene i Juda, kongens tjenere.
10Men han innbød ikke profeten Natan, Benaja, krigerne eller sin bror Salomo.
11Så talte Natan til Batseba, Salomos mor, og sa: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, og at vår herre David ikke vet om det?
12Jeg ber deg, kom nå hit og la meg gi deg et råd, så du kan berge både ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13Gå straks inn til kong David og si til ham: Sverget ikke du, min herre konge, til din tjenerinne og sa: ‘Sannelig, din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?’ Hvorfor er det da Adonja som er konge?
14Mens du fremdeles snakker der inne med kongen, skal jeg også komme inn etter deg og stadfeste dine ord.»
15Så gikk Batseba inn i kongens rom. Kongen var meget gammel, og sjunemitten Abisjag tjente kongen.
16Batseba knelte og hyllet kongen. Så sa kongen: «Hva er det du ønsker?»
17Da sa hun til ham: «Min herre, du sverget ved Herren din Gud for din tjenerinne og sa: ‘Sannelig, din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.’
18Se nå! Adonja er blitt konge. Og du, min herre konge, vet ikke om det.
19Han har ofret okser og gjøfe og sauer i overflod, og har innbudt alle kongens sønner, presten Abjatar og Joab, øverstkommanderende for hæren. Men din tjener Salomo har han ikke innbudt.
20Og du, min herre konge, hele Israel har vendt sine øyne mot deg, for at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter deg.
21Hvis ikke kan det skje, når min herre kongen hviler hos sine fedre, at jeg og min sønn Salomo vil bli regnet som forbrytere.»
22Og se, mens hun ennå snakket med kongen, kom også profeten Natan.
23Så sendte de bud til kongen og sa: «Her er profeten Natan.» Da han kom inn til kongen, bøyde han seg ned for ham med ansiktet mot jorden.
24Natan sa: «Min herre konge, har du sagt: ‘Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?’
25For i dag har han dratt ned og ofret okser og gjøfe og sauer i overflod. Han har innbudt alle kongens sønner, de øverstkommanderende for hæren og presten Abjatar. Og se! De spiser og drikker sammen med ham og sier: ‘Må kong Adonja leve!’
26Men han har ikke innbudt meg – jeg som er din tjener – og heller ikke presten Sadok, og heller ikke Benaja, Jojadas sønn, og heller ikke din tjener Salomo.
27Er dette gjort av min herre kongen uten at du har latt din tjener vite hvem som skulle sitte på min herre kongens trone etter ham?»
28Da svarte kong David og sa: «Kall Batseba hit til meg!» Så kom hun fram til kongen, og hun ble stående foran ham.
29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, Han som har forløst min sjel fra enhver trengsel,
30som jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud og sa: Sannelig, din sønn Salomo skal være konge etter meg. Han skal sitte på min trone etter meg. Det skal jeg sannelig bekrefte på denne dag.»
31Da kastet Batseba seg med ansiktet mot jorden, og hun hyllet kongen og sa: «Må min herre kong David leve evig!»
32Kong David sa: «Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» Så kom de fram for kongens ansikt.
33Da sa kongen til dem: «Ta med dere tjenerne til deres herre og la min sønn Salomo ri på mitt eget muldyr og ta ham med ned til Gihon!
34Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Blås i basunen og si: Leve kong Salomo!
35Så skal dere følge etter ham opp hit, og han skal komme og sitte på min trone, og han skal være konge i mitt sted. For jeg har utnevnt ham til å være fyrste over Israel og Juda.»
36Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen og sa: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, stadfeste dette.
37På samme måten som Herren har vært med min herre kongen, må Han også være med Salomo og gjøre tronen hans større enn min herre kong Davids trone.»
38Presten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, keretittene og peletittene gikk så ned og lot Salomo ri på muldyret til kong David, og de tok ham med til Gihon.
39Så tok presten Sadok oljehornet ut fra teltet og salvet Salomo. De blåste i basunen, og alt folket sa: «Leve kong Salomo!»
40Alt folket dro opp etter ham. Folket spilte på fløyter og frydet seg og jublet av glede, så jorden kunne revne av lyden.
41Adonja og alle gjestene som var sammen med ham, hørte dette da de var i ferd med å avslutte måltidet. Da Joab hørte lyden av basunen, sa han: «Hvorfor er det slikt bråk og oppstyr i byen?»
42Mens han ennå snakket, kom Jonatan, presten Abjatars sønn. Adonja sa til ham: «Kom inn, for du er en mektig og framstående mann, og det er vel gode nyheter du har.»
43Da svarte Jonatan og sa til Adonja: «Nei! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
44Kongen har sendt ham med presten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, keretittene og peletittene. De har latt ham ri på kongens muldyr.
45Så har presten Sadok og profeten Natan salvet ham til konge i Gihon. De har dratt opp derfra med stor fryd, så hele byen koker. Det er støyen dere har hørt.
46Kong Salomo sitter allerede på kongerikets trone.
47Dessuten har kongens tjenere kommet for å velsigne vår herre kong David og sagt: ‘Må Gud gjøre Salomos navn bedre enn ditt navn, og må Han gjøre hans trone større enn din!’ Da bøyde kongen seg i tilbedelse der i sengen.
48Kongen sa også: ‘Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har gitt en til å sitte på min trone, mens jeg ser det med mine egne øyne!’»
49Da ble de redde, alle gjestene som var sammen med Adonja. De reiste seg, og gikk hver sin vei.
50Adonja fryktet for Salomo. Derfor brøt han opp, gikk av sted og grep tak i hornene på alteret.
51Det ble fortalt til Salomo og sagt: «Sannelig, Adonja frykter for kong Salomo. For se, han har grepet tak i hornene på alteret og sier: ‘Må kong Salomo i dag sverge for meg at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.’»
52Da sa Salomo: «Hvis han viser seg som en pålitelig mann, skal ikke ett av hans hår falle til jorden. Men hvis det blir funnet noe ondt hos ham, skal han dø.»
53Så sendte kong Salomo noen av sted for å hente ham ned fra alteret. Og han kom og kastet seg ned foran kong Salomo. Salomo sa til ham: «Gå hjem til ditt hus!»