1Det fortelles faktisk om hor blant dere, og det en slags hor som ikke en gang nevnes blant folkeslagene, at en mann lever sammen med sin fars kone!
2Dere er oppblåste, når dere heller burde sørge, slik at han som har gjort denne gjerningen, kunne bli støtt ut fra dere.
3For sannelig, selv om jeg er fraværende med kroppen, er jeg til stede i ånden, og som om jeg var til stede, har jeg allerede dømt ham som har gjort denne gjerningen.
4I vår Herre Jesu Kristi navn, når dere er samlet og min ånd er med dere, sammen med vår Herre Jesu Kristi kraft,
5overgi da den det gjelder, til Satan til kroppens ødeleggelse, for at hans ånd kan bli frelst på Herren Jesu dag.
6Det dere roser dere av, er slett ikke noe godt. Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?
7Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig, siden dere er usyret. For sannelig, vårt Påskelam er slaktet for oss, Kristus.
8La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig eller med surdeig av ondskap og ondsinnethet, men med renhets og sannhets usyrede brød.
9Jeg skrev til dere i mitt brev at dere ikke skulle ha fellesskap med dem som lever i hor.
10Da mente jeg ikke dem av verdens barn som lever i hor, eller de grådige, pengeutpressere eller avgudsdyrkere, for da ville dere være nødt til å gå ut av verden.
11Men nå skrev jeg til dere at dere ikke skal ha samfunn med noen som kalles en bror, og lever i hor, eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller en pengeutpresser, at dere ikke en gang skal spise sammen med en slik person.
12For hva har jeg med å dømme også dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer?
13Men dem som er utenfor, er det Gud som dømmer. Derfor: Driv denne onde ut fra dere!