1Da jeg kom til dere, mine søsken, kom jeg ikke med fremragende talekunst eller visdom og forkynte Guds vitnesbyrd for dere.
2For jeg var fast bestemt på at jeg ikke ville vite noe blant dere uten Jesus Kristus og Ham korsfestet.
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
4Min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord fra menneskelig visdom, men med Ånds og krafts bevis,
5for at deres tro ikke skulle være grunnlagt på menneskers visdom, men på Guds kraft.
6Likevel taler vi en visdom blant de modne, ikke en visdom som tilhører denne tidsalder eller denne tidsalders herskere, de som går til grunne.
7Vi taler Guds visdom i hemmelighet, den skjulte visdom som Gud før tidenes begynnelse forutbestemte til vår herlighet,
8den visdom ingen av herskerne i denne tidsalder har kjent. For hadde de kjent den, hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre.
9Som det er skrevet: Det øyet ikke har sett, og det øret ikke har hørt, det som heller ikke kom opp i menneskets hjerte, det som Gud har forberedt for dem som elsker Ham.
10Men Gud har åpenbart det for oss ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, ja, også Guds dybder.
11For hvem blant menneskene kjenner det som hører mennesket til, uten menneskets ånd som er i ham? Slik er det heller ingen som kjenner de ting som hører Gud til, uten Guds Ånd.
12Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne de ting Gud av nåde har gitt oss.
13Disse ting taler vi også om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Den Hellige Ånd lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.
14Et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til, for de er som dårskap for ham. Han kan heller ikke begripe dem, for de bedømmes åndelig.
15Men den som er åndelig, bedømmer alle ting, men selv kan han ikke bedømmes av noen.
16For hvem har kjent Herrens sinn, så han kunne lære Ham? Men vi har Kristi sinn.