1Deretter sa kong David til hele forsamlingen: «Min sønn Salomo, den ene som Gud har utvalgt, er ung og uerfaren. Arbeidet er stort, for tempelet er ikke for mennesker, men for Herren Gud.
2For Guds hus har jeg nå gjort forberedelser av all min kraft: Gull for alt det som skal lages av gull, sølv for alt av sølv, bronse for alt av bronse, jern for alt av jern, tre for alt av tre, dessuten onykssteiner, steiner til innfatning, skinnende steiner i forskjellige farger, alle slags kostbare steiner og marmorheller i store mengder.
3Fordi jeg har gitt min kjærlighet til min Guds hus, vil jeg også gi til min Guds hus av min egen skatt av sølv og gull, langt ut over alt det jeg har forberedt for det hellige huset:
43000 talenter gull, av gullet fra Ofir, og 7000 talenter renset sølv til å kle veggene i husene med.
5Videre er det gull til alle de tingene som skal være av gull og sølv, og til alt slags arbeid som skal gjøres av håndverkerne. Hvem er da på denne dag villig til å bli innviet til Herren?»
6Fyrstene for fedrenes hus, fyrstene for Israels stammer, embetsmennene for 1000 og for 100, ofret da villig sammen med tjenestemennene for kongens arbeid:
7Til arbeidet på Guds hus ga de 5000 talenter og 10 000 dareiker gull, 10 000 talenter sølv, 18 000 talenter bronse og 100 000 talenter jern.
8Den som hadde kostbare steiner, ga dem til skattkammeret i Herrens hus, ved gersjonitten Jehiel.
9Da gledet folket seg, for de hadde ofret villig. For med et helt hjerte hadde de villig gitt gaver til Herren. Kong David gledet seg stort.
10David lovet Herren foran hele forsamlingen, og David sa: «Lovet er Du, Herre, Israels Gud, vår Far, i all evighet.
11Deg, Herre, tilhører storheten, makten og æren, herligheten og majesteten. For alt som er i himmelen og på jorden, er Ditt. Ditt er riket, Herre, og Du har opphøyd Deg selv over alt, for at Du skal være Hodet.
12Både rikdom og ære kommer fra Ditt ansikt, og Du råder over alle. I Din hånd er kraft og makt. Det ligger i Din hånd å gjøre stor og gi styrke til alle.
13Derfor, vår Gud, priser vi Deg nå og lover Ditt herlige navn.
14For hvem er vel jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle være i stand til å ofre så villig som dette? Men alle ting kommer fra Deg, og ut av Din egen hånd har vi gitt til Deg.
15For vi er fremmede for Ditt ansikt og pilegrimer, slik våre fedre også var. Våre dager på jorden er som en skygge, og det finnes intet håp.
16Herre vår Gud, hele denne store mengden som vi har gjort ferdig for å bygge Deg et hus for Ditt hellige navn, alt dette kommer fra Din egen hånd, og alt sammen hører Deg til.
17Jeg vet også, min Gud, at Du prøver hjertet, og Du har velbehag i oppriktighet. Jeg, ja, jeg har med oppriktig hjerte frivillig ofret alt dette. Og nå har jeg med glede sett Ditt folk som er til stede, ofre frivillig til Deg.
18Herre, Du Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedres Gud, bevar denne viljen i tankene til Ditt folks hjerte for evig, og la deres hjerte være rettet mot Deg!
19Gi min sønn Salomo et helt hjerte, så han holder Dine bud og Dine vitnesbyrd og Dine lover, så han gjør alt dette, og bygger det tempelet som jeg har forberedt.»
20Så sa David til hele forsamlingen: «Lov nå Herren deres Gud!» Så lovet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud, og de bøyde seg og kastet seg til jorden for Herren og for kongen.
21De ofret slaktoffer til Herren, og de ofret brennoffer til Herren dagen etter: 1000 okser, 1000 værer, 1000 lam, sammen med de drikkofrene som hørte til, og offer i stor mengde for hele Israel.
22Så spiste og drakk de på denne dagen slaktoffer for Herrens ansikt med stor glede. Og de gjorde Salomo, sønn av David, til konge for andre gang, og de salvet ham for Herren til fyrste og Sadok til å være prest.
23Så satte Salomo seg på Herrens trone, som konge etter sin far David, og han hadde framgang. Hele Israel var lydig mot ham.
24Alle høvdingene og de mektige mennene, og alle kong Davids sønner, ga deres støtte til å hylle kong Salomo.
25Så opphøyet Herren kong Salomo høyt opp for øynene på hele Israel. Han ga ham en slik kongelig verdighet som ikke hadde vært sett hos noen annen konge i Israel før ham.
26David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel.
27Alle de dagene han hadde vært konge over Israel, ble til sammen 40 år. I sju år var han konge i Hebron, og i 33 år var han konge i Jerusalem.
28Så døde han i god og høy alder, mett av dage og av rikdom og ære. Hans sønn Salomo ble konge etter ham.
29Kong Davids gjerninger, fra først til sist, sannelig, de er skrevet ned i boken til seeren Samuel, i boken til profeten Natan og i boken til seeren Gad.
30Der er det fortalt om hele hans regjeringstid og hans makt og om de begivenhetene som hendte ham, Israel og kongerikene i alle land.