1De kom med Guds ark og satte den midt i det teltet som David hadde satt opp for den. Deretter kom de fram med brennoffer og fredsoffer for Guds ansikt.
2Da David var ferdig med å bære fram brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
3Til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, delte han ut et brød, et kakestykke og en rosinkake til hver.
4Han utpekte også noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark for å minnes, for å takke og for å prise Herren, Israels Gud:
5Overhodet var Asaf. Etter ham kom Sakarja, så Je’iel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja og Obed-Edom. Je’iel hadde harper og lyrer, men Asaf lagde musikk med cymbler.
6Prestene Benaja og Jahasiel blåste hele tiden i trompetene foran Guds paktsark.
7Den dagen ga David for første gang Asaf og hans brødre disse ordene i hånden for å lovprise Herren:
8Pris Herren! Påkall Hans navn! Gjør Hans gjerninger kjent blant folkene!
9Syng for Ham, lovsyng ham! Forkynn alle Hans underfulle gjerninger!
10Ros dere i Hans hellige navn! Må de som søker Herren, glede seg av hjertet!
11Søk Herren og Hans styrke! Søk alltid Hans ansikt!
12Husk de underfulle gjerningene Han har gjort, Hans under og dommene Hans munn har avsagt,
13dere som er Israels, Hans tjeners slekt, dere Jakobs barn, Hans utvalgte.
14Han er Herren, vår Gud. Over hele jorden rår Hans dommer.
15Husk Hans pakt til evig tid, det ordet Han bød for 1000 slekter,
16pakten Han sluttet med Abraham, Hans ed til Isak,
17som Han stadfestet som en lov for Jakob, for Israel som en evig pakt,
18da Han sa: «Til deg vil Jeg gi Kanaans land som arvedel»,
19da dere var noen få menn, et lite antall som var fremmede der i landet.
20Da de flakket omkring fra et folk til et annet, og fra et rike til et annet folk,
21lot Han ingen få undertrykke dem. Ja, Han tuktet konger for deres skyld
22og sa: «Rør ikke Mine salvede, og gjør ikke Mine profeter noe ondt!»
23Syng for Herren, hele jorden! Forkynn fra dag til dag evangeliet om Hans frelse!
24Forkynn Hans herlighet blant folkeslagene, Hans under blant alle folk.
25For Herren er stor og verdig all pris. Han skal fryktes framfor alle guder.
26For alle folkenes guder er ingenting, men Herren gjorde himlene.
27Prakt og majestet er for Hans ansikt. Styrke og glede er på Hans sted.
28Gi Herren, dere folkenes stammer, gi Herren ære og makt!
29Gi Herren den ære som tilkommer Hans navn. Bær fram offer og kom fram for Hans ansikt! Tilbe Herren i Hans hellighets skjønnhet!
30Skjelv for Hans ansikt, hele jorden! Ja, verden er fast grunnlagt, den skal ikke rokkes.
31La himlene glede seg og jorden fryde seg, og la dem si blant hedningfolkene: «Herren er konge!»
32La havet buldre med alt som fyller det. La marken og alt som er på den, fylles av glede!
33Da skal skogens trær juble for Herrens ansikt, for Han kommer for å dømme jorden.
34Pris Herren, for Han er god! For Hans trofasthet varer evig.
35Og si: «Frels oss, Du vår frelses Gud. Samle oss, og utfri oss fra hedningfolkene, så vi kan prise Ditt hellige navn og ha vår ros i Din pris.»
36Lovet være Herren, Israels Gud fra evighet til evighet! Og hele folket sa: «Amen!» og de lovet Herren.
37Så lot han Asaf og hans brødre være igjen der foran Herrens paktsark, for at de stadig skulle gjøre tjeneste foran arken. Alt som hørte til tjenesten på den dagen, ble utført samme dag,
38Obed-Edom med de 68 brødrene – når Obed-Edom, Jedutuns sønn ble medregnet – og Hosa skulle være der som portvakter.
39Presten Sadok og hans brødre prestene lot han stå foran Herrens tabernakel på det høye stedet i Gibeon
40for stadig å ofre brennoffer for Herren på brennofferalteret, både morgen og kveld, og for å gjøre alt som står skrevet i Herrens lov, den Han hadde gitt Israel.
41Sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre som var utvalgt, dem som var utpekt ved navn, for å prise Herren, fordi Hans trofasthet varer evig.
42Sammen med dem skulle Heman og Jedutun la trompeter og cymbler lyde sammen med de andre musikkinstrumentene som hørte til Guds lovsang. Jedutuns sønner var portvakter.
43Hele folket dro bort, hver mann til sitt hus. David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.