1David rådførte seg med førerne for 1000 og 100 og med hver av lederne.
2David sa til hele Israels forsamling: «Hvis dere synes godt om det, og hvis dette har kommet fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til våre brødre, til dem som er igjen i alle landområdene som tilhører Israel, også til prestene og levittene som er igjen i byene sine og det tilliggende fellesarealet, så de kan samle seg hos oss.
3La oss føre vår Guds ark tilbake hit til oss, for i Sauls dager spurte vi ikke etter den.»
4Da sa hele forsamlingen at slik måtte det gjøres, for dette var rett i hele folkets øyne.
5David samlet hele Israel fra Sjikor i Egypt og helt til Lebo-Hamat for å føre Guds ark opp fra Kirjat-Jearim.
6David og hele Israel dro opp til Ba’ala, til Kirjat-Jearim, som tilhørte Juda. Derfra skulle de føre opp Herren Guds ark, Han som troner over kjerubene, der hvor Navnet nevnes.
7Så førte de Guds ark på en ny vogn bort fra huset til Abinadab, og Ussa og Ahjo kjørte vognen.
8David og hele Israel jublet av full kraft for Guds ansikt med sang til lyrer, harper, tamburiner, cymbler og trompeter.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å holde fast på arken, for oksene snublet.
10Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og Han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken. Han døde der for Guds ansikt.
11David ble harm på grunn av Herrens utbrudd mot Ussa. Derfor blir stedet kalt Peres-Ussa til denne dag.
12Den dagen ble David grepet av frykt for Gud og sa: «Hvordan skal jeg kunne føre Guds ark opp til meg?»
13Derfor ville ikke David føre arken til seg i Davids by, men førte den til side og inn i huset til gititten Obed-Edom.
14Guds ark ble stående hos familien til Obed-Edom i hans hus i tre måneder. Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide.