Bible

1 Det var en mann av Benjamin, som hadde navnet Kisj, som var sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiak, en benjaminitt. Han var en sterk og mektig mann. 2 Han hadde en sønn som hette Saul, som var ung og flott. Det fantes ikke noen som så bedre ut enn ham blant Israels barn. Skuldrene hans raget høyere enn alle andre i folket. 3 Eslene til Kisj, Sauls far, var kommet bort. Og Kisj sa til sin sønn Saul: «Ta med deg en av tjenerne, bryt opp og gå og se etter eslene!» 4 Så gikk han gjennom Efraims fjelland og videre gjennom landet Sjalisja, men de fant dem ikke. Så gikk de gjennom Sja’alimlandet, og der var de ikke. Deretter gikk han gjennom benjaminittenes land, men fant dem ikke. 5 Da de hadde kommet til Suflandet, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers må min far slutte å bekymre seg for eslene og bekymre seg for oss i stedet.» 6 Han sa til ham: «Se, i denne byen er det en Guds mann, og han holdes høyt i ære. Alt det han sier, går helt sikkert i oppfyllelse. La oss nå gå dit! Kanskje han kan vise oss hvilken vei vi bør gå.» 7 Så sa Saul til tjeneren sin: «Men hør, hvis vi går, hva skal vi ha med til mannen? For det er allerede slutt på brødet i sekkene våre, og vi har ingen gave å ta med til denne Guds mann. Hva har vi ellers med oss?» 8 Tjeneren svarte Saul igjen og sa: «Se, her i min hånd har jeg en fjerdedels sjekel sølv. Jeg vil gi den til denne Guds mann, for at han skal si oss veien.» 9 Før i tiden, når en mann i Israel gikk for å spørre Gud, talte han slik: «Kom, la oss gå til seeren!» For den som nå blir kalt profet, ble før i tiden kalt en seer. 10 Så sa Saul til tjeneren sin: «Vel talt! Kom, la oss gå!» Så gikk de til byen hvor denne Guds mann var. 11 Da de gikk opp bakken til byen, møtte de noen unge kvinner på vei ut for å hente vann og spurte dem: «Er seeren her?» 12 Og de svarte dem og sa: «Ja, der er han, rett foran dere. Skynd dere nå, for han kom til byen i dag, fordi folket holder offerfest på høyden. 13 Med det samme dere kommer inn i byen, vil dere helt sikkert finne ham før han går opp til høyden for å holde måltid. For folket vil ikke holde måltid før han kommer, for han må velsigne offeret. Etter det vil de innbudte spise. Gå derfor opp nå, for på denne tiden vil dere finne ham.» 14 Så gikk de opp til byen. Da de kom inn i den, var Samuel der. Han kom ut mot dem, på vei opp til høyden. 15 Herren hadde gitt en åpenbaring for Samuels ører dagen før Saul kom og sagt: 16 «På denne tiden i morgen skal Jeg sende til deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over Mitt folk Israel, så han kan frelse Mitt folk fra filisternes hånd. For Jeg har sett til Mitt folk, og ropet deres har nådd opp til Meg.» 17 Da Samuel fikk se Saul, sa Herren til ham: «Se, der er han, den mannen Jeg talte til deg om. Denne skal herske over Mitt folk.» 18 Saul gikk bort til Samuel midt i porten og sa: «Si meg, hvor er seerens hus?» 19 Samuel svarte Saul og sa: «Jeg er seeren. Gå foran meg opp til høyden, for dere skal spise sammen med meg i dag. I morgen skal jeg la deg dra, og jeg skal fortelle deg alt det som ligger deg på hjertet. 20 Men når det gjelder eslene dine som ble borte for tre dager siden, skal du ikke bekymre deg for dem, for de er funnet. Og hvem tilhører alt det i Israel som er noe å ha lyst til? Er det ikke du og hele din fars hus?» 21 Saul svarte med å si: «Er ikke jeg en benjaminitt, fra den minste av stammene i Israel? Og min slekt er den ringeste av alle slektene i Benjamins stammer. Hvorfor taler du da til meg på denne måten?» 22 Samuel tok Saul og tjeneren hans med seg, og han førte dem inn i festhallen. Der lot han dem sette seg i høysetet blant dem som var innbudt. Det var omtrent 30 personer. 23 Samuel sa til kokken: «Kom med det stykket jeg ga deg, det jeg sa du skulle sette til side.» 24 Så tok kokken låret med det som var på det, og satte det foran Saul. Samuel sa: «Her er det som ble holdt tilbake. Det var satt til side for deg. Spis, for det er blitt tatt vare på for deg helt til denne stund, fra den gangen jeg innbød folket.» Så spiste Saul sammen med Samuel på den dagen. 25 Da de hadde kommet ned fra høyden og inn i byen, talte Samuel med Saul oppe på hustaket. 26 De sto tidlig opp, og det var omkring daggry da Samuel kalte Saul opp på hustaket og sa: «Stå opp, så jeg kan sende deg av sted.» Og Saul brøt opp, og begge to gikk ut sammen, både han og Samuel. 27 Da de var på vei ut til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal dra i forveien for oss» – og han gikk videre, «men du skal stå her en stund, så jeg kan få forkynne Guds Ord for deg.»